Evan Bratsvedal

- Klær har alltid vært en viktig måte å kommunisere på i mitt liv, hvordan jeg kler meg forteller noe om hvem jeg er – eller vil være. Og med delvis engelsk bakgrunn, har det alltid handlet om kvalitet og det som er ekte. Jeg konfirmerte meg for eksempel i tweed, som det mest naturlige i verden. Og jeg rakk relativt mange stilskifter i ten- og tyveårene før jeg ble fanget av jobben. Pønk i èn periode, helt svart og hvit og sminket i en annen og så second hand og en mer sossete periode. Å forstå hva klær betyr, hvordan identitet er knyttet til uttrykket ditt, det kommer godt med i denne jobben, forteller Bratsvedal.

Han sitter på kontoret i Voice-bygget på Sagene i Oslo, omgitt av små påminnelser om at vi snakker med en person som setter pris på design og kvalitet. En klokke, lenge forbeholdt den italienske marinen, men i dag en svært vellykket merkevare – ligger pent plassert på et lite skinnbrett i bokhyllen. I brystlommen på dressjakken er det stukket et diskret lommetørkle. Klesprøver på stativer, fargekart og motemagasiner gjør ingen hemmelighet av at innehaveren jobber med tekstil.

Slutt på høy sigarføring

- På mange måter er nok jobben min typisk for mange av stillingene her på huset; ikke helt A4 og ikke noe du legger igjen når du drar hjem om ettermiddagen. Som direktør for brands har jeg fingrene mine i veldig mange forskjellige oppgaver og prosesser her på huset, fra produkt og kolleksjoner, via markedsføring og ekspansjon til ansvaret for Jean Paul. Resultatet er en arbeidsdag som er så interessant at jeg ikke har noe stort behov for å lage strenge skiller mellom jobb og hjem. Men når det er sagt: Heller ikke jeg sover på jobben lenger, og med familie og barn er det mye annet som frister like mye som trendrapporter, regneark og produktutvikling.  Livet er tross alt mer enn jobb.

På slutten av 80-tallet er det ikke sikkert en yngre versjon av Evan Bratsvedal ville vært enig. Han var med på Voice-eventyret fra starten av, og har siden den gang hatt en rekke roller og stillinger i gruppen. – Motebransjen i Norge var inne i en rivende utvikling og veldig mye handler om personlige relasjoner og kontakter. Det var en tid med mange arrangementer og fester, og markedsføringen og profilen ble bygget rundt den tidens supermodeller. Markus Schenkenberg i Henry Choice-jeans og Claudia Schiffer og Helena Christensen i annonser og på plakater. Det var en ganske unik tid for en ung mann i 20-årene, smiler Bratsvedal.

Stadig endring

Høy kjendisfaktor og sene kvelder hadde sin funksjon, Voice er beviset på at denne markedsføringen virket. Men mye har skjedd siden den gangen. – Det er en helt annen bransje i dag, fortsetter Bratsvedal, - og historien om Voice er egentlig fortellingen om en vellykket profesjonalisering og kommersialisering. I dag er kollegaene mine godt utdannede designere og økonomer på masternivå, vi bruker mye tid på tall og analyser og vi har mer forankrede strategier, langsiktige mål og planer.

Også når det kommer til arbeidet med kolleksjonene, ser verden litt annerledes ut i dag enn for bare noen år siden. – Jeg må fortsatt ut å reise, delvis til faste steder der vi kan observere utviklingen som en kontinuerlig prosess, men også til nye steder der det er lettere å fange opp nye trender som vi er nødt til å forholde oss til. Men når det kommer til den løpende oppdateringen, å holde fingeren på pulsen, har verktøyene endret seg. Vi har gått fra å bruke mye betalt informasjon, til en virkelighet der bloggere, Instagram-kontoer, fotografer og andre enkeltpersoner, fungerer som lyttestasjoner i motelandskapet. Det betyr også at kontinuiteten og de syklusene som var mer stabile før, stadig brytes av mindre trender og enkelthendelser. Dette må vi også klare å fange opp.

Voice er at av få motehus i Norge – og et ettertraktet arbeidssted. Det preger nok også de som jobber der, mener Evan Bratsvedal, og det merker de som kommer nye til huset. – At vi holder til i en gammel trikkestall og at så mange forskjellige funksjoner er samlet under ett tak, preger miljøet og energien i huset. Høyt tempo og folk som er over gjennomsnittet interessert i arbeidet sitt, er kjennetegn nyansatte raskt får med seg, tror han. – Selv om utdanningen innen mote og tekstil – og økonomi og administrasjon også – gir et svært godt grunnlag for å jobbe her, er det fortsatt sånn at mye av det vi gjør her må du lære her. Og hvis du vil, mener jeg har du alle muligheter til å lære og til å ta ansvar.

Tekst og foto: Jan-Sverre Syvertsen